Fullmåne, manifestorenergi og kunsten å være underveis

Fullmånen har alltid fascinert meg. Det stille lyset som kaster skygger og får alt til å virke litt klarere – men også mer intenst. Som om den lyser opp ikke bare landskapet ute, men også noe inni oss.

I Human Design er jeg manifestor – en energitype som er her for å initiere. Vi er de som setter i gang, som kjenner sterke impulser, som får ideer og behov for å handle. Det kan være kraftfullt – men også slitsomt. For det finnes ikke en jevn strøm av energi i manifestorens liv. Det går i bølger. Det er ikke meningen at vi skal gjøre hele tiden.

Og det er nettopp her jeg kjenner igjen fullmåneenergien. Den vekker noe, trykker litt ekstra på det som allerede er i bevegelse. Den kan bringe klarhet, men også uro. En slags påminnelse om at vi ikke alltid kan kontrollere rekkefølgen i livet. At vi noen ganger må prøve, feile, trekke oss tilbake, justere, og så prøve igjen – på en litt ny måte.

For mange av oss handler livet akkurat nå om å teste grenser. Ikke for å presse oss selv, men for å finne ut hvor grensene egentlig går. Hva tåler vi? Hva ønsker vi å si ja til? Hva føles riktig – og hva gjør det ikke?

Det finnes ingen oppskrift på dette. Bare en slags stille samtale med kroppen, intuisjonen og de erfaringene vi bærer med oss. Fullmånen kan være en god anledning til å stoppe opp og lytte til den samtalen.

❍ Hvor er du akkurat nå?
❍ Hva har du erfart i det siste – og hva lærte du?
❍ Hva vil du gi slipp på, for å gi rom til det som virkelig er ditt?

For meg handler Human Design ikke om å putte folk i bokser, men om å skape forståelse. For hvordan vi er skrudd sammen. Hva vi trenger. Og hvordan vi kan bevege oss gjennom livet på en måte som føles mer i tråd med vår natur.

Fullmånen minner meg om det samme: at det er greit å være i prosess. At det ikke er farlig å ikke vite helt. At det er i mellomrommene, pausene og stillheten at mye viktig får spire fram.

Så i kveld tenner jeg kanskje et lys. Puster litt dypere. Og lar måneskinnet minne meg om noe jeg ofte glemmer:

✨ Det er lov å være underveis.