Hverdagsliv med mening
Refleksjoner i takt med mitt design og mitt liv
Dette er en personlig blogg, skrevet i takt med mitt eget Human Design.
Jeg deler refleksjoner fra livet, mammaerfaringer, det som rører seg i meg – og det jeg ser skje i verden rundt oss.
Noen innlegg er sårbare og ærlige.
Andre er mer undrende, søkende, eller bare et forsøk på å sette ord på det som kjennes.
Du vil ikke finne fasiter her – bare ekte ord fra et menneske som har vært gjennom mye, og som nå forsøker å leve mer i tråd med seg selv.
Call To Action
Jeg er vokst opp med påsketradisjoner de fleste kjenner igjen:
Hytte på fjellet. Skiturer. Sol i snøveggen. Kvikklunsj og kakao.
Og det aller viktigste – hele familien samlet.
Da jeg fikk egne barn, videreførte jeg det. I starten på besøk hos mine foreldre, etterhvert på vår egen hytte.
Men vet du ...
Fullmånen har alltid fascinert meg. Det stille lyset som kaster skygger og får alt til å virke litt klarere – men også mer intenst. Som om den lyser opp ikke bare landskapet ute, men også noe inni oss.
I Human Design er jeg manifestor – en energitype som er her for å initiere. Vi er de som setter i...
I dag blåser det kraftig. Vinden uler rundt huset og regnet pisker mot vinduene. Det gamle huset knirker litt i motstanden – og jeg kjenner på en uventet ro.
For selv om dette huset er trekkfullt og slitent, er det mitt.
Og enda viktigere: Det føles riktig.
Det har ikke alltid vært sånn. Jeg har t...
Noen dager kjennes det som alt i meg bare vil legge seg ned. Ikke fordi jeg ikke har lyst til å være i verden, skape, bidra eller møte mennesker – men fordi jeg rett og slett er sliten. Ikke sånn “trenger-en-kaffe”-sliten, men den dype, tunge følelsen av at hele systemet sier: “Nå trenger jeg hvile....
Jeg har kjent det en stund.
En slags uro. Et indre trykk. Som om noe er i ferd med å forandre seg, både ute i verden og inni meg.
Og kanskje kjenner du det også?
Det skjer så mye rundt oss nå. Krig, uro, polaritet, systemer som rakner. Det er lett å bli overveldet.
Men for meg er det ikke bare det...
Noen ganger kjenner jeg på at jeg skulle ønske jeg kunne spole tiden tilbake. Ikke for å gjøre alt perfekt – det vet jeg ikke er mulig – men for å ta litt bedre vare på meg selv underveis.
Jeg er trebarnsmamma, og i dag er den yngste snart 21 år. Småbarnslivet er for lengst over. Men minnene, valge...