Når verden føles annerledes

Jeg har kjent det en stund.
En slags uro. Et indre trykk. Som om noe er i ferd med å forandre seg, både ute i verden og inni meg.

Og kanskje kjenner du det også?

Det skjer så mye rundt oss nå. Krig, uro, polaritet, systemer som rakner. Det er lett å bli overveldet.
Men for meg er det ikke bare det ytre som skaper uro.
Det er noe dypere.
Noe som rører seg i oss alle, tror jeg. En overgang vi kanskje ikke helt forstår, men som kroppen kjenner.

Vi mennesker er i endring. Og vi kjenner det – ofte før vi kan sette ord på det.

Jeg har kjent meg mer sensitiv enn før. Mer sårbar, men også mer våken. Som om noe i meg vil skrelles vekk, så det ekte kan komme frem.
Men jeg har også kjent meg sliten, tom, og litt... på søken. Og det er ikke rart. Vi står midt i et skifte – selv om vi ikke alltid vet hva vi skal kalle det.

I Human Design snakkes det om at jorda er på vei inn i en ny fase. Jeg forstår ikke alt ennå, men noe i det gir gjenklang i meg.
At vi er på vei fra gamle strukturer og forventninger, til noe mer individuelt.
At vi må lære oss å leve mer i tråd med oss selv. Ikke fordi det er trendy, men fordi det rett og slett blir nødvendig.

Så hvis du kjenner deg litt annerledes i det siste – litt mer søkende, litt mer tom, eller kanskje mer klar – så er det kanskje ikke bare deg.
Det er vi. Sammen.
Midt i noe nytt.

Og det er helt greit å ikke ha alle svarene.
Noen ganger holder det å puste. Kjenne etter. Og vite at det du kjenner, gir mening – også selv om du ikke har ordene ennå.

✨

Kjenner du også at noe er i endring, selv om det er vanskelig å sette ord på?